k r i t i k e r n e

sitte sitter satt. har suttet.

og her ville hun ikke sitte.

i fred
lenge -

MED ASKEN PÅ TOPPEN SOM EN ULÅST URNE

ER DET DETTE SOM ER ET ÅSTED?

fordi du lyver om å klare deg selv. du lyver. du sier det går så fint du klarer deg bra, men du lyver. du ser meg inn i ansiktet og du sier det er som alle andre. det er greit. det er greit.

du som kommer listende etter meg, bak stammene, inne i ordene. (hvorfor setter du deg ikke ned). hvorfor sitter du ikke ned og smiler og lar meg grave alene.
du som sitter inne i ordene og smiler deg ut når du vil
bakdegen stamme. inne i deg SÅ MANGE.
det brenner

det er dem. de gamle. de onde. de snille. og alt det der om å finne en vei selv. det er det.

alt for mange søkende lange klør
alt for nærme.
du sitter inne i busken og kjenner hårene reise seg på hodet når vinden plutselig snur.

og derfor må du inn i mørket.

INGEN HOLDER ET LYS FOR DEG OG DU BEHØVER BEGGE HENDER TIL Å GRAVE. DYPERE. DET ER HIT DIN NESE SIER DU SKAL. DET ER KALD MØRK LUKT AV SVART JORD OG HARDT FJELL. ingen boreredskaper bare myk og rød.

videre inn. videre inn.

nederst i menneskedypet finner du halsen trangere enn noensinne

du finner meg ikke her
IKKE HER

lysten til å ta deg i hendene og smile deg tilbake til overflaten er stor
påtrengende

du
finner
BEVEGENDE JORD UNDER FØTTENE

inni.mellom.

FØRST:
jeg sa ingenting til Henne de første gangene jeg så henne. hun sto med ansiktet skrått vendt bort fra alt. all annen eksistens hvisket bort. ingenting annet hører til dette bildet. alt er som en skygge noe du ikke får se rett på noe du ikke riktig får fokusert. som om dagen har skiftet plass med natten og alt fortsetter som før.

jeg tror hun vet det allerede.


løsningen på dine problemer er ikke i et timeglass. sanden som renner mellom dine fingre er den som ingen før har trådt, stranden den som ingen urinvåner har holdt utkikk fra før. landet, og øya, er din egen. skjærene din frontlinje. havet har stjålet dine føtter og du ser ned på runde ringer av svart blod i dine fotspor.


SÅ:
jeg gikk feil vei i hagen og mistet grobunnen under røttene.

vis frem det bildet ditt på nytt

JADA

jeg vil ikke klare å holde noen lenger i disse armene som slipper for lett

vet du at
forsvinnende lite går tapt om du skulle bli
min

bror

igjen

!RUMBLE RUMBLE!

( : bare se for deg spaden. og husbyggerdrømmer. og slektskapsbånd. og noe som kjærlighet. og MØRKE kasser. drømmer om å mestre et håndverk. lage noe som skiller seg ut fra alt annet alt annet ALT ANNET. som en strålende god idé.

men utførelsen?)

OG DE TO PRIVATE ØYNENE FORTSETTER Å DISKUTERE VEIEN FRAM TIL HENNES HJERTE:
hvor kom hun fra innen dette?
dette var så langt hun kunne oppspores på det tidspunktet.

vi kan ikke lenger tenke bak, men må frem. frem frem! videre inn se igjennom.

hvorfor skal alt forsvinne så lett. hvorfor kan ingen holde henne tilbake. når det svinger som mest vil hun danse deg syk av lengsel.
igjen trykker hun frem det selsomme svingende selskapsvertinnetårevåtefarvel.og vi rykker alle sammen til i et fellesmunnviksmil.nå.

JADA.

jeg skal aldri legge meg mer. jeg gidder aldri stå opp mer.

dette handler om at ingenting er farlig ikke sant? det er ikke farlig. ikke farlig. før jeg kan fortelle mer.

SMAK PÅ DETTE

jeg skal fortelle deg om den gangen du fulgte med meg hjem til hulen. igjen. og vi sitter sammen helt ytterst og myser ned det samme stupet og kjenner suget av avgrunn og inget sikkerthetsnett under. fanget i smaken av våre egen brann. fanget av smaken i vår egen brann. fremtiden som bakser seg løs i det du griper etter henne.


tenk deg å dyppe en finger i vannskorpen, og rett under kjenne myke lepper som napper.

fjellheimen. mellom. løper utfor.

si meg at du er så glad i meg at du holder på å sprekke og at det er så jævlig fint å se meg svømme rundt omkring skjærene. si meg at du elsker meg best aller best om morgenen når håret mitt er vått og jeg aldri stopper å smile. jeg bukter og du kaster. ingen kan vi sende tekstmeldinger om vår lykkelige tilstand. stillstand på en bar med regnvær . vann med lukt. menn med klær. kvinner med fisker og snille tomme trestammer å sette barfote føtter mot. om du kan se meg fra toppen? så kiler jeg meg fast og nekter å komme fram igjen. helt til du smiler. der ser du, kan jeg fremdeles få deg til å le? hører du etter eller? ler du? er du her?

vil du vite mer enn dette?

en gang.

det er klart jeg noen ganger føler meg . som en hump.

så mange sannheter? så gamle kjennskaper. på tide å bli venner igjen?

tenkte meg det.

her er det jeg som regjerer: oppi alt det egne, i et flytende akvarium, omgitt av fiender og venner, som ser helt like ut når de presser ansiktet mot ruta, og jeg svømmer og digger meg sjæl i vannet i vannet i vannet flyter slemme tanker om druknede uhyrer. vent, er dette min takt?
sett opp farta, jeg henger på til tenna ryker og smilet aldri vil forsvinne. se jeg smiler. jeg er meg selv.

og nå tror jeg det er på tide med en forfriskende munnfull salte tårer hev anker. sett seil.bestem deg for å la vinden føre deg tilbake til sjørøverhulen og digg rytmene i knitrende knokkeldans. her svinger jeg deg rundt midjen og sluker tre verdenshav på en gang. bare for å komme tilbake til -jeg vet veien ut av selvbildet. mitt svingende selsomme selskapsvertinnetårevåte farvel.

så smilende. så snikende smilende. så tom.
levende. fisk. friske nyheter fra fjellheimen. dobbel klikk. mitt rike ere være ditt totalindeksskattefrie nyhetsparadis. å jeg reiser! reiser meg stor og frisk og tusler ned til fontenen for å dyppe fingrene i fatet. se her, en hel pudding med friske tårevåte slimete smil langs kanten. for en nytelse, å se deg mett & fregnete på kanten av et så fantastisk stup

en dag vil jeg sluke deg hel og fly min vei med beinrestene tilbake til fjellet tilbake til øde redet som jeg med letthet pusser opp og inviterer på navnefest helt alene med enkle setninger om sol flyvende rundt i hodet.


-ÅHÅ!
- vel, si det sånn da: nå skal jeg fortelle: det var en gang: en kjærlighetshistorie. om planker og lite dagslys...og det var noen som sa noe om en druknet dirigent.. slipp meg løs sa jeg: au. nå.ok. husk det var en gang. før. dette. var da. kan ha vært. den gang. hun fremdeles trodde. sammen. var sånn. som dette.kalle det bagasje eller kalle det en projeksjon. se på. så på. så på. så på.så på.ikke mer. ingen flere bevegelser. enn øynene.som. -og som sagt det var en gang, og sånn kan ikke bildet holdes lenger, flytt fingrene, om det er ferdig projektert på glassbitene nå kan vi danne et et eget glassmaleri av det mer blodige slaget.
- altså lenge før den første delen? kjenner du til den virkelige rekkefølgen?
det kan du jo tro.
åh spyttespytte. knusknus.
knirkeknirke.her er enda flere bilder.vil du ha et?
JA.

hvordan kan dette være sant?