i det fjerne
og helt nært
det som glitrer men ikke kan skinne
det som glitrer men du ikke kan ta på
ligger i bakken
i asken
dypt under vannet der all opprinnelse seiler forbi
vannkanten den du ser ut fra
den du speiler dine blikk i
og her står jeg ved en flammende udødelig bålplass
ingen steder å plassere meg annerledes
inget tre å hules ut under
Apr 18, 2010
I DET KALDESTE MØRKESTE
gjennom den bevrende huden stikker jeg en hånd og kjenner at knokler og bein sitter løst festet til hverandre.
Subscribe to:
Posts (Atom)