en, to, tre

er ikke lenger skjult
!

og si etter meg:

legge øde landskap under føttene og tråkke vekk det du aldri mer vil se.

husk det. ikke mere. nå/ da.

jeg vil ikke overkompansere sier jeg. jeg går ikke med på hva som helst. jeg har ingen planer om å bli igjen her, jeg har helt andre planer jeg vil ikke mislykkes jeg vil ha den muligheten jeg vil være virkelig stygg og skadet og drite i hvordan jeg ser ut på håret. jeg går hvor jeg vil uten at noen forventer seg noe som helst. jeg skal dø med klærne på. jeg skal se ut som noen har funnet meg og så skal jeg seile min egen sjø. jeg hater at jeg vet alt. jeg hater at alle skal vite at jeg vet alt. jeg vil ikke ha sånne lengsler lenger. jeg vil vite at dette er den eneste ulykken jeg skal være med på. ingen flere ulykker. dette er dagen for min store ulykke. dette er den dagen alle skal se på meg og flytte seg unna i vemmelse. se opp for den ukomfortable. snu deg bort i vemmelse og ikke fortell meg at du visste hvordan du kom til å reagere, det kan du ikke ha visst. jeg gjorde bare det jeg visste jeg kom til å gjøre.

(KVELDEN FRAMTIDEN IKKE SKJEDDE)

loteria

lalala

syng mens du trommer rytmen av livet som svever forbi

Hullet.

destinasjonen
forsvinner mens du
tråkker gjennom isen
bryter overflaten med
et skrik som forårsaker
hjernebrudd og igjen
er du begravet under
(begrenset av)
snøfonner tjukke av
savn

etter en redningsflåte
eller i det minste et
tegn til liv under
overflaten