vilnisssurrsurrsumm, et KOR

KOR:
FEM FIRE TRE TO EN NULL FEM FIRE TRE TO EN NULL EN TO TRE NULL NULL NULL NULL

vi ser deg komme
fra toppen av klippen ser vi deg komme, bortenfor stien
du smiler

vi ser deg og du vet at vi sitter inne i buskene et sted men øynene våre finner du ikke. vi følger deg på avstand. mellom oss en grøftekant og vegetasjon tett og gjemmende.
vet du hvor du skal nå? (skal du snu og vende hjem igjen? vil du finne meg/ fram?)

NULL NULL NULL NULL

vi ser deg komme
nærmere.
hodet over buskene hodet inne i skogen hodet bortover veien.
beina etter deg. slepe slepe.
pusten ikke til å høre.
bortenfor.
fordi deg et hylende vesen, sikkel langs kinnene, opp-pustet rødsprengte kinn.
mer kroket enn rett.
mer og mer som ulven innvendig. mer og mer en som ikke lytter etter annet enn instinkter.

(den hvite jakken din, hvor ble den av?)

mer og mer som en krokete rot setter du deg sammen foran oss
vi ser stegene spore fram og tilbake over stien
og vi vet at du vet at vi er her

BLUNK BLUNKE BLUNK BLUNK BLINKBLINK

(den hvite jakken vår, hvor ble den av?)

HAN:
(du tror at der du har vært vil noen merke sporet og du vil vite at du ikke er alene
bestandig vet du det er noen like bak og du nyter selvstendigheten og lengter etter selskapet. men fortsetter rett fram.)

KOR:
BLUNK BLUNK

HAN & kor:
blunk blunk

vi eser vi suser
vi eser vi suser

(vi sitter inne i huden og kikker ut) (vi ser deg vi vil ikke se deg vi ser deg)
et øyeblunk blunk
skriker ikke løfter huden stille av borte

mere husk

i det kaldeste mørkeste
kan ikke se den som kommer foran
kan ikke se den som spiller en rolle
kan ikke se tommelfingeren som smyger seg langs bakken og tar tak i underlaget og vipper

drar

gamle veier er de samme fellene vi har snakket om før