s. 1Lyden som tasler. Et stadig tuslende under en busk, bak et tre, hundre meter inne i fjellet. Du er sikker på at du ikke ser det. Og du er sikker på at det ALDRI blir stille.
Kanskje er det en tanke som har flyktet fra det innestengte tåkete landskapet og prøver å finne ro i tretoppen. Men den synes ikke. Inne i. Er det noe som du kan kjenne. Det synes som en berøring et sted, et fysisk avtrykk av noe du aldri vil glemme. Men så er det forvridd alt, for var det slik du husker det. Var det sånn det skjedde, eller har du lagd deg opp en historie om historien om historien om historien.
----
øde landskap
det er der du ikke
hører en lyd
annet enn det som
dunker i ditt eget
hode
lyden av lapskaus i hjernen
en kjøkkenblender full av
grusomme bilder
hakkede småbarn
og hjerter knust
i is.
SLUTT Å SKRIKE
jeg ber deg, slutt
No comments:
Post a Comment