hun kjenner seg plutselig veldig ugnagd
-
litt for lenge
glemt

labyrint og knekte knoker

labyrinten holder deg i et fast grep rundt håndleddet, mens bakken kryper opp over ankelknoken og ønsker deg pent tilbake

gamle veier er de samme fellene vi har snakket om før.

lysten på deg så stor fremdeles

armene ryker i det de første skrekkelige tonene fyller det beksvarte tomrommet foran deg

ingen åpnere
ingen lukkere

ingen tegn på ild i noe
her

løft en finger og skriv i luften i sanden i svarte mørke en ildring
bit av en knokkel spytt svovel og brenn i helvete din heks

lyden av tomlende armhuler

ingen flere svette somre under din arm
bare huler uten tilgang

beskyttelse finnes ingen steder
selv i buskene innser du det
du sår og sår for tettere vegger, men hvor ser du meg når du stenger av utsikten

om jeg kommer en annen vei, vil du gjemme sverdet raskt nok eller faller jeg i dine brønner fanget flat og klemt

farene kommer i den retningen du ser
holder oppmerksomheten fanget med tre indre tegnsettinger
fullt ut klar over at det kan bli en stund til vi sees igjen (faktisk møtes)

tundra. blomme. snøbarn.

det er det du gjentar i deg selv mens du rir hardt gjennom mørket
flankene våte av havet som nærmer seg sanden som spruter
raskere raskere raskere! skal du nå fram til borgen i tide.
skal du forsvinne fra ham som leter. skal du nå fram til kaken før all pynten er fortært.

ensomhetsfølelsen brer seg ut i alle fingerledd
og hun forstår dette er hennes siste sjanse til å banke

før knoklene forvitrer og løsner fra festene uten noen (som helst) annen forklaring enn
at hennes eget speilbilde krever for mye
pleie
for hennes ansiktshår skinner
allerede gyldent i sommersolen/
høstmørket.

(s)om det vil vise seg

sier vi ikke like mye i dag som første gangen vi møtte hverandre

gjør vi vel?

gamle funn/ fremdeles sår i overflaten

1
det er et hus. det er ikke et hus.
det er et blunk. det er ingenting i det hele tatt.
det er forståelse. og det er gi opp
det orker ikke mere det er en ting jeg gjorde
og aldri så meg tilbake mer
bare fremover. hvor går jeg?

hvor forsvant helheten og hvordan kan jeg gå her
uten sko. prøv det ut en gang til. du kan alltids
komme tilbake. du kan aldri komme tilbake
du kan aldri komme tilbake til det stedet
du en gang var uten å avsløre deg for alle
som den løgnerske du er. du har løyet for
nest siste gang. nå kan du fortsette. kan jeg
fortsette? ja du kan gå videre nå. ikke snu
deg. dø.

2
jeg skulle til å fortelle deg sannheten da du forsvant og ble til noe helt annet.
så jeg fortsatte å være den jeg er og forsvant selv mellom sengestolpene og hodegjerdet for en siste gang (sa jeg til meg selv) med den jeg trodde du fremdeles var
du var ikke den jeg trodde på
da var du det ikke nå tror jeg noe helt annet.

jeg er en helt annen
se på meg her er jeg som en nyfødt minnebaby en jente uten luskende snikende farer (gjemt) på lur under madrassen. tenn på meg
jeg har lyst å ryke bortover veien i en rasende stimende fart bortover det stedet jeg ikke trodde eksisterte andre steder enn på madrassen. det er borte.
ryker du bare litt?
du ryker en hel del synes jeg. nå. gå bort er du grei.
jeg vil skifte over til en annen personlighet.
takk.


3
/ what chances have we of meting again.
what are the chances of our meeting?
what are the chances of our meeting?/

jeg sier jeg har vist deg den før.
jeg har vunnet den der før
jeg har vunnet den før deg den der
jeg har vunnet den
det kan du si igjen og igjen
og igjen

du mumler du mumler det
er ikke noe å si du mumler
du mumler
mumler jeg
du mumler

det er ikke men ingen sier du skal
høre
du skal høre sier jeg (det)
skal du høre du hører
ikke mere
det er ikke sant
du hører ikke mer

du sier ikke mere sier ikke mere sier jeg

fem fire tre to en null nå er det slutt på
moroa.
du mumler. snakker med en som
ikke sier noen ting men bare
ser på

det er sant det jeg sier det er

det er sant at du har (egne) øyne
som stikker ut av hodet
bak meg
er det fire brune
askehoder som fylles
av røyken fra før
før du kom og før
du gikk igjen

det er ikke sant det jeg sier det jeg
sier det

er ikke det jeg
mener å si
det jeg mener å si
er at det kunne vært godt
med en pause
en fisk uten vann og
en pause på land
to små fiskeøyne
som gulpes ut av
det der du
ikke sier
mer
gulp. du svelger
ikke lenger

du bare glor.

- si meg hva jeg har vunnet. jeg har ikke deltatt i det hele tatt. det var
ikke meg. ikke nå lenger er det det. det det der

finnes ikke skyer på himmelen på denne dagen femfiretretotusenfemhundre og fire og tjue løgner som brenner så fint på -

den sjansen får du ikke igjen. det er sant.
det er det. du behøver ikke si mer
for jeg forstår så godt.
jeg er ikke den du tror jeg er

nå er jeg den
og nå er jeg den
der
borte
er jeg
ikke
det er
ikke sant
lenger
det er
ikke det!

- - -
treogtjue lik i strandsonen
strandstolen fyllt med solfyllte kjoler
minnehetter på
ikke i dag

takk ikke mer idag.
---

Tinnsmaken

Se hva jeg har gjort:
Regi/design/konsept/ produksjonsledelse av musikkvideo til Palace of Pleasure's låt "Taste of Tin"!
Releasekonsert på Revolver, Oslo 21.august.

se det gamle

oversikt over produksjoner jeg har gjort tidligere og hva jeg planlegger å bedrive framover har jeg begynt å legge ut her.

skyggen

(shhh...,vi er her..)

en, to, tre

er ikke lenger skjult
!

og si etter meg:

legge øde landskap under føttene og tråkke vekk det du aldri mer vil se.

husk det. ikke mere. nå/ da.

jeg vil ikke overkompansere sier jeg. jeg går ikke med på hva som helst. jeg har ingen planer om å bli igjen her, jeg har helt andre planer jeg vil ikke mislykkes jeg vil ha den muligheten jeg vil være virkelig stygg og skadet og drite i hvordan jeg ser ut på håret. jeg går hvor jeg vil uten at noen forventer seg noe som helst. jeg skal dø med klærne på. jeg skal se ut som noen har funnet meg og så skal jeg seile min egen sjø. jeg hater at jeg vet alt. jeg hater at alle skal vite at jeg vet alt. jeg vil ikke ha sånne lengsler lenger. jeg vil vite at dette er den eneste ulykken jeg skal være med på. ingen flere ulykker. dette er dagen for min store ulykke. dette er den dagen alle skal se på meg og flytte seg unna i vemmelse. se opp for den ukomfortable. snu deg bort i vemmelse og ikke fortell meg at du visste hvordan du kom til å reagere, det kan du ikke ha visst. jeg gjorde bare det jeg visste jeg kom til å gjøre.

(KVELDEN FRAMTIDEN IKKE SKJEDDE)

loteria

lalala

syng mens du trommer rytmen av livet som svever forbi

Hullet.

destinasjonen
forsvinner mens du
tråkker gjennom isen
bryter overflaten med
et skrik som forårsaker
hjernebrudd og igjen
er du begravet under
(begrenset av)
snøfonner tjukke av
savn

etter en redningsflåte
eller i det minste et
tegn til liv under
overflaten

den pene øya

stedet du drar til når du ikke får nok
av de

dine egne tanker

hullet å hoppe i

noe å flyte på

det faste grepet rundt noe som skal holde deg over overflaten

duppe
duppe

k o r k
ja. du sitter fast i en tettsittende kø og kan ikke
holde deg våken

snork

hvor er jeg?

la meg se... hvor var jeg... borte en stund nå..
å der ja. borte i ....
åja.
men tilbake igjen nå.
samme sted som før.litt lenger fram.

heh.

hvor er jeg?

her fra gammelt av

på tide å minne om

Rykk.

fram|tid el. frem~
1 tid som følger nåtiden, kommende tid fortid, nåtid og f- / i f-en / for f-en heretter / f-en ligger åpen foran deg / en gang i f-en / f-en vil vise / det er ingen f- i det ingenting å satse på / det er ingen f- for ham der / gå en dyster, lys f- i møte / skape seg en f- / se lyst på f-en
2 språkv: f- kan uttrykkes ved presens el. futurum av verb el. ved adverbialer
3 språkv: futurum ferdig f- andre futurum

knifing

se. at i enkelte faser er det sånn, i øyeblikket rett før vi kremer inn en ny blek halspulsåre..det er viktig å skinne. åh så blanke sjeler..uhh.. åh. pass på håret sa jeg! (disse fyllte kroppsdelene - se foto, er fanget i tiden i eb's fantastiske glamkill-bar;) (ikke som fremtiden fanget i selvmordsnettet;) vi gjorde bare det vi visste vi kom til å gjøre. åjada. ...

jo da gikk store deler av februar, mars og april med til :
arbeide med her exellente venn og kollega svina kajaso og forestillingen hennes KNIF på kulturhuset stockholm og blackboxteater oslo følg lenkene om du kjenner du må. mmm, for en rundtur i stinas glinsende velfyllte bod.

k r i t i k e r n e

sitte sitter satt. har suttet.

og her ville hun ikke sitte.

i fred
lenge -

MED ASKEN PÅ TOPPEN SOM EN ULÅST URNE

ER DET DETTE SOM ER ET ÅSTED?

fordi du lyver om å klare deg selv. du lyver. du sier det går så fint du klarer deg bra, men du lyver. du ser meg inn i ansiktet og du sier det er som alle andre. det er greit. det er greit.

du som kommer listende etter meg, bak stammene, inne i ordene. (hvorfor setter du deg ikke ned). hvorfor sitter du ikke ned og smiler og lar meg grave alene.
du som sitter inne i ordene og smiler deg ut når du vil
bakdegen stamme. inne i deg SÅ MANGE.
det brenner

det er dem. de gamle. de onde. de snille. og alt det der om å finne en vei selv. det er det.

alt for mange søkende lange klør
alt for nærme.
du sitter inne i busken og kjenner hårene reise seg på hodet når vinden plutselig snur.

og derfor må du inn i mørket.

INGEN HOLDER ET LYS FOR DEG OG DU BEHØVER BEGGE HENDER TIL Å GRAVE. DYPERE. DET ER HIT DIN NESE SIER DU SKAL. DET ER KALD MØRK LUKT AV SVART JORD OG HARDT FJELL. ingen boreredskaper bare myk og rød.

videre inn. videre inn.

nederst i menneskedypet finner du halsen trangere enn noensinne

du finner meg ikke her
IKKE HER

lysten til å ta deg i hendene og smile deg tilbake til overflaten er stor
påtrengende

du
finner
BEVEGENDE JORD UNDER FØTTENE

inni.mellom.

FØRST:
jeg sa ingenting til Henne de første gangene jeg så henne. hun sto med ansiktet skrått vendt bort fra alt. all annen eksistens hvisket bort. ingenting annet hører til dette bildet. alt er som en skygge noe du ikke får se rett på noe du ikke riktig får fokusert. som om dagen har skiftet plass med natten og alt fortsetter som før.

jeg tror hun vet det allerede.


løsningen på dine problemer er ikke i et timeglass. sanden som renner mellom dine fingre er den som ingen før har trådt, stranden den som ingen urinvåner har holdt utkikk fra før. landet, og øya, er din egen. skjærene din frontlinje. havet har stjålet dine føtter og du ser ned på runde ringer av svart blod i dine fotspor.


SÅ:
jeg gikk feil vei i hagen og mistet grobunnen under røttene.

vis frem det bildet ditt på nytt

JADA

jeg vil ikke klare å holde noen lenger i disse armene som slipper for lett

vet du at
forsvinnende lite går tapt om du skulle bli
min

bror

igjen

!RUMBLE RUMBLE!

( : bare se for deg spaden. og husbyggerdrømmer. og slektskapsbånd. og noe som kjærlighet. og MØRKE kasser. drømmer om å mestre et håndverk. lage noe som skiller seg ut fra alt annet alt annet ALT ANNET. som en strålende god idé.

men utførelsen?)

OG DE TO PRIVATE ØYNENE FORTSETTER Å DISKUTERE VEIEN FRAM TIL HENNES HJERTE:
hvor kom hun fra innen dette?
dette var så langt hun kunne oppspores på det tidspunktet.

vi kan ikke lenger tenke bak, men må frem. frem frem! videre inn se igjennom.

hvorfor skal alt forsvinne så lett. hvorfor kan ingen holde henne tilbake. når det svinger som mest vil hun danse deg syk av lengsel.
igjen trykker hun frem det selsomme svingende selskapsvertinnetårevåtefarvel.og vi rykker alle sammen til i et fellesmunnviksmil.nå.

JADA.

jeg skal aldri legge meg mer. jeg gidder aldri stå opp mer.

dette handler om at ingenting er farlig ikke sant? det er ikke farlig. ikke farlig. før jeg kan fortelle mer.

SMAK PÅ DETTE

jeg skal fortelle deg om den gangen du fulgte med meg hjem til hulen. igjen. og vi sitter sammen helt ytterst og myser ned det samme stupet og kjenner suget av avgrunn og inget sikkerthetsnett under. fanget i smaken av våre egen brann. fanget av smaken i vår egen brann. fremtiden som bakser seg løs i det du griper etter henne.


tenk deg å dyppe en finger i vannskorpen, og rett under kjenne myke lepper som napper.

fjellheimen. mellom. løper utfor.

si meg at du er så glad i meg at du holder på å sprekke og at det er så jævlig fint å se meg svømme rundt omkring skjærene. si meg at du elsker meg best aller best om morgenen når håret mitt er vått og jeg aldri stopper å smile. jeg bukter og du kaster. ingen kan vi sende tekstmeldinger om vår lykkelige tilstand. stillstand på en bar med regnvær . vann med lukt. menn med klær. kvinner med fisker og snille tomme trestammer å sette barfote føtter mot. om du kan se meg fra toppen? så kiler jeg meg fast og nekter å komme fram igjen. helt til du smiler. der ser du, kan jeg fremdeles få deg til å le? hører du etter eller? ler du? er du her?

vil du vite mer enn dette?

en gang.

det er klart jeg noen ganger føler meg . som en hump.

så mange sannheter? så gamle kjennskaper. på tide å bli venner igjen?

tenkte meg det.

her er det jeg som regjerer: oppi alt det egne, i et flytende akvarium, omgitt av fiender og venner, som ser helt like ut når de presser ansiktet mot ruta, og jeg svømmer og digger meg sjæl i vannet i vannet i vannet flyter slemme tanker om druknede uhyrer. vent, er dette min takt?
sett opp farta, jeg henger på til tenna ryker og smilet aldri vil forsvinne. se jeg smiler. jeg er meg selv.

og nå tror jeg det er på tide med en forfriskende munnfull salte tårer hev anker. sett seil.bestem deg for å la vinden føre deg tilbake til sjørøverhulen og digg rytmene i knitrende knokkeldans. her svinger jeg deg rundt midjen og sluker tre verdenshav på en gang. bare for å komme tilbake til -jeg vet veien ut av selvbildet. mitt svingende selsomme selskapsvertinnetårevåte farvel.

så smilende. så snikende smilende. så tom.
levende. fisk. friske nyheter fra fjellheimen. dobbel klikk. mitt rike ere være ditt totalindeksskattefrie nyhetsparadis. å jeg reiser! reiser meg stor og frisk og tusler ned til fontenen for å dyppe fingrene i fatet. se her, en hel pudding med friske tårevåte slimete smil langs kanten. for en nytelse, å se deg mett & fregnete på kanten av et så fantastisk stup

en dag vil jeg sluke deg hel og fly min vei med beinrestene tilbake til fjellet tilbake til øde redet som jeg med letthet pusser opp og inviterer på navnefest helt alene med enkle setninger om sol flyvende rundt i hodet.


-ÅHÅ!
- vel, si det sånn da: nå skal jeg fortelle: det var en gang: en kjærlighetshistorie. om planker og lite dagslys...og det var noen som sa noe om en druknet dirigent.. slipp meg løs sa jeg: au. nå.ok. husk det var en gang. før. dette. var da. kan ha vært. den gang. hun fremdeles trodde. sammen. var sånn. som dette.kalle det bagasje eller kalle det en projeksjon. se på. så på. så på. så på.så på.ikke mer. ingen flere bevegelser. enn øynene.som. -og som sagt det var en gang, og sånn kan ikke bildet holdes lenger, flytt fingrene, om det er ferdig projektert på glassbitene nå kan vi danne et et eget glassmaleri av det mer blodige slaget.
- altså lenge før den første delen? kjenner du til den virkelige rekkefølgen?
det kan du jo tro.
åh spyttespytte. knusknus.
knirkeknirke.her er enda flere bilder.vil du ha et?
JA.

hvordan kan dette være sant?

skal jeg følge etter?

DET

minnene minnene minnene.

minnene om hvordan det skulle være den dagen det sluttet å se på henne.

hvor fint det var at en sånn mann kunne se på henne og ville henne noe og hun visste hva det gjaldt og hun måtte få lov å si det og hun viste det på en måte som ingen annen kunne vise det og så var det borte.

minnene minnene.

de som kom og ble igjen etter at hun ikke kunne gå ut av huset og det var ryddig over alt for ellers kunne hun ikke sitte stille

og det var minnene om hvordan hun ble satt til side og ikke kom tilbake hvordan redselen av å bli oversett var den værste av de alle.

bli innendørs bli inne ikke kom ut sitt der og vent. javel.
så sikkert at hun ønsket seg alt i fanget. en som lik henne selv, så lik som henne selv, ble der ikke ville andre steder ville bli og ikke se tilbake ikke se forover det var ikke sideblikk det var rett frempå og ingen annen som kunne slikke fingrene hennes av sånn vellyst som henne selv.

bli ved bordet. sitt ned og ikke gå. ikke ferdig. ikke kom. ikke glo på. det går seg ikke til.

så fint at noen annen mann kunne bli inne i hodet hennes og ikke ville gå selv om hun ikke ville det ville hun ikke hun ville ikke ha han. hun ville ha trøst og hun ville ha forståelse og hun ville ikke bli oversett. hun ønsket ikke å bli som alle de andre og alle de andre er like ulykkelige og oversette og ingen er der sammen med de og ingen annen ønsker å forstå. så hun må lete videre. men hun ønsker ikke å forlate huset og hun ønsker ikke at de skal se på henne når hun gjør det og ingen skal se ingen skal se og ingen skal slikke på henne som en rørstang som frosser deg fast og ikke gjør deg noe gladere etter alt kommer på plass og alt er over.

de sexfantasiløse, det må da finnes mange av dem!

hvorfor brenner det, hvorfor kan det ikke stoppe og hvorfor kan man ikke kontrollere følelsene.

og det er nettopp det hun vil, ikke kontrollere seg og bare gjøre som hun selv helst vil. slikke fingrene rene og noen andre skal tørke opp ettter henne og noen andre skal rydde og noen andre skal henge fast i underskjørtet og smile og ikke bli men være, være den som ikke sier noenting, men bare blir, men det går overhodet ikke og hun løsner aldri og det svinger ingen fjell gjennom henne bare betongblokker og ingen hustak og ingen hustak og ingen som husker hvordan det var å svinge seg så høyt at det kunne gå over under rundt forbi.

åja.

jeg ønsker ikke lenger å være sammen med deg men jeg ønsker ikke det som heter å være med seg selv alt for lenge, for hvem blir jeg da?

hallo, hvem der?

(drypp, drypp. puste. så nærme. at nakkehårene svaier...)

BEGYNN Å GÅ

Ut av buskene, over haugene, mellom trærne, inn i fjellet.






Landskapet er TRÆR/ SKOG/ VEI, HAUGER, FJELLET/ HULEN og VANNET. HIMMELEN spiller også en viss rolle og det dukker også opp flere BÅL.

Det har enda ikke konturene av en øy, dvs. å kunne speide ut over havflaten og vite at du kan ta deg et annet sted hen, er enda ingen mulighet. Dette er mer som et mettet utsnitt av noe større. Dette er innland. Tett, fastsatt, lik et landskapsmaleri, en historie som allerede sier den har sine begrensinger. Er virkelig alle snarveier avsperret?

Hun har beveget seg innover, til hjertet av øya. Og husker noe noe vagt om en utsikt fra en grotteåpnig. Noe som en gang lignet en rugekasse.

Hun har overrasket seg selv med plutselig å ta av sted. Et sted i skogen slutter de andre å følge etter. Og nå står hun uten kart på et sted der ingen forskjønnelse av virkeligheten virker som det skal.
Hun er der historien på nytt starter, og om hun skal klare å komme seg videre må hun begynne å lytte. Til landskapet både utenfor og innvendig. Det er et ensomt felttog gjennom et gåtebelagt landskap av opprivelse. Kan hun bruke et sverd?

Landskapet er som en tett kasse, omsluttet av mørke, og hun må finne en sti som kan lede henne til utsiktspunktet der alt allerede er skjedd og ingenting skal repeteres mer.



















(INGEN støttevegger.)















det holder ikke du forstår vel det veien er veien er veien er veien.

SUM (som i lyden av)

Hun blir virkelig forbløffet.

Du trodde ikke noen ville kjenne deg igjen, gjorde du? Nei?

Du trodde kanskje du bare kunne dra ustraffet avsted.

Nei. Men jeg ville slippe.

De firer en mikrofon ned i grotten for å lytte etter overlevende. Det er helt stille. Alle venter.

Forsvunnetplakatene gjør ingen nytte lenger, de ligner ikke, de vet ikke hvordan hun ser ut. De tror de vet men de husker ingenting. Alle har sin versjon.







Skal vi ta en tur til?

Jeg spanderer!

illustrasjon: Helene Terjesen

gjøre porten vid. dundre inn i fjellveggen.heltinnevekst.

: gamle dragemyter og spente sekker. skal jeg si deg at jeg veit noe om deg?(:Gullbadekraner, se! Mamma, vi har gullbadekraner.) Masse ketsjup. Hestekjøtt hele uka.Enorme steketermometre. Se deg for.
______________________________________________________________________________________

en regle:

de andre
ikke meg

de andre
ikke meg

de andre

ikke du heller

ikke jeg og ikke du
de andre
de!


de andre
ikke du ikke deg ikke deg eller noen andre ingen

veit noe om hva jeg har med meg.
---------------------------------------------





















1: Sannheten i dragens øyne er at den ikke bestandig er så sann som du tror på.*

2: Sannheten er at alle tror det handler om dem.
-Sannheten er at DU tror det handler om DEG.

3: Sannheten er at du må lære deg å håndtere et sverd. Og en kniv. Og et grillspyd, en kanne bensin, flere mindre betydningsfulle kjærlighetshistorier, enda flere idotiske manøvre for å komme vekk fra deg selv og ti tusen fem hundre og trettifire besvikelser før du kommer fram til det rette stedet å stikke.

(* Sannheten er at dragen ikke har bare ett sårbart punkt som heltinnen må treffe, men at den bare har ett Usårbart punkt som heltinnen MÅ unngå.)


_______________________________________________________________________________________

en påminnelse

ehhehh.
--

kom over dette i haugene fra en gang før:

det er ikke farlig. ingen ting er farlig. sier jeg. og det er ganske lurt sagt for jeg har lurendreierfjeset på og jammen sa jeg det er aldri for seint å angre.

det er ikke farlig.
det er ikke så farlig. jeg glimter til og skøyter avgårde på sengekanten der er det glødende varmt, kulde sjokkerer ingen. fra før. av. blabla.
- - - - -
Hva er best av fastfrosset og fastbrent?

Det kommer mer om flammer, om grillmestermamma som bare er ute og henter mer ketsjup, ungpikemarinader, feiende manker som tar fyr og tennvesken som står litt for nærme på sengekanten.Bare vent, bare vent nå. Le eller gråt sårt det gjør ingenting. Og sånn der dame vil jeg aldri bli..

Dette er helt nytt.Filmer du?

Gi meg kuldegrader og en jernstang når som helst!
-
Soundtracks til dette er: Burning up/ madonna/ hyl, skrapende indre støy, dyret/ Nero, et skingrene pikekor, snorkende fedre på bakerste benk.. Vi spiller for låst dør og med blendede vinduer, og tar opp de fleste plasser selv.
-
- - - - - - - - - - -

jeg skal bare sitte her og VÆRE VAKKER. Og banne som faen. Det er opposisjon det. Skjønnhet med munnen full av forråtnelse. En sannhet som ikke glitrer.

I WALK ALONE

Flere landskap, på randen av det jeg kan akseptere. Tro på. Føle meg hjemme i.

Det er så iscenesatt at det er som dine egne stuegardiner og gulvteppet hjemme igjen er blitt rugekassen for en titteskapsengel du ikke slipper utenom ut fra innvendig mareritt om lukkede dører og ingen til å hjelpe deg ut knuste glassflater og oppkuttede håndledd.




Brødre som ikke skylder på deg.

Uansett brannfare. Uansett mengde brennende testikler du ønsker deg.

ENDA flere landskap helt på grensen av det du kan godkjenne.

JA.

Landskap med utsikten vendt inn mot steinblokken. Landskap som aldri er nysådd, bare forrevet og oppkjørt. Hjulspor etter noe så stort at du vet ingenting. Har du vært her? Når så jeg det?
Når så jeg deg sist?
Jeg husker ikke.
Var det meg?

Det står alltid noen i veien og skygger. Det delvis usynlige i øyekroken det patetisk oppdelte det unødvendig bortgjemte det skjulte innvendige monsteret som lammer deg med skrekk hver gang det tyter fram fra en sprekk.




Blahbla.Si det:"Nå skal jeg fly min vei. Helt sikkert."

Jeg må få meg en ny utkikkspost, denne seierspallen her er totaltknust.