DET

minnene minnene minnene.

minnene om hvordan det skulle være den dagen det sluttet å se på henne.

hvor fint det var at en sånn mann kunne se på henne og ville henne noe og hun visste hva det gjaldt og hun måtte få lov å si det og hun viste det på en måte som ingen annen kunne vise det og så var det borte.

minnene minnene.

de som kom og ble igjen etter at hun ikke kunne gå ut av huset og det var ryddig over alt for ellers kunne hun ikke sitte stille

og det var minnene om hvordan hun ble satt til side og ikke kom tilbake hvordan redselen av å bli oversett var den værste av de alle.

bli innendørs bli inne ikke kom ut sitt der og vent. javel.
så sikkert at hun ønsket seg alt i fanget. en som lik henne selv, så lik som henne selv, ble der ikke ville andre steder ville bli og ikke se tilbake ikke se forover det var ikke sideblikk det var rett frempå og ingen annen som kunne slikke fingrene hennes av sånn vellyst som henne selv.

bli ved bordet. sitt ned og ikke gå. ikke ferdig. ikke kom. ikke glo på. det går seg ikke til.

så fint at noen annen mann kunne bli inne i hodet hennes og ikke ville gå selv om hun ikke ville det ville hun ikke hun ville ikke ha han. hun ville ha trøst og hun ville ha forståelse og hun ville ikke bli oversett. hun ønsket ikke å bli som alle de andre og alle de andre er like ulykkelige og oversette og ingen er der sammen med de og ingen annen ønsker å forstå. så hun må lete videre. men hun ønsker ikke å forlate huset og hun ønsker ikke at de skal se på henne når hun gjør det og ingen skal se ingen skal se og ingen skal slikke på henne som en rørstang som frosser deg fast og ikke gjør deg noe gladere etter alt kommer på plass og alt er over.

de sexfantasiløse, det må da finnes mange av dem!

hvorfor brenner det, hvorfor kan det ikke stoppe og hvorfor kan man ikke kontrollere følelsene.

og det er nettopp det hun vil, ikke kontrollere seg og bare gjøre som hun selv helst vil. slikke fingrene rene og noen andre skal tørke opp ettter henne og noen andre skal rydde og noen andre skal henge fast i underskjørtet og smile og ikke bli men være, være den som ikke sier noenting, men bare blir, men det går overhodet ikke og hun løsner aldri og det svinger ingen fjell gjennom henne bare betongblokker og ingen hustak og ingen hustak og ingen som husker hvordan det var å svinge seg så høyt at det kunne gå over under rundt forbi.

åja.

jeg ønsker ikke lenger å være sammen med deg men jeg ønsker ikke det som heter å være med seg selv alt for lenge, for hvem blir jeg da?